Riserstramming

En boreriser er et stålrør med stor diameter som strekker seg fra fartøyet til havbunnen, noen ganger over 3,000 meter langt. Riseren må holde seg innenfor sitt godkjente driftsstrekkbånd. Lavt effektivt strekk kan tillate kompresjon eller knekking; hvorvidt dette kan påvirke brønnkontrollen avhenger av riseren, BOPen, brønnbarrierearrangementet og driftstilstanden.

Nødvendig strekk avhenger av riserens vekt, oppdrift, strømlast og vanndybde. Nødvendig toppstrekk beregnes ut fra riserkonfigurasjonen, boreslamvekt, vanndybde, fartøyforskyvning og driftsmodus. Dette strekket må holdes innenfor snevre grenser, til tross for fartøyets kontinuerlige hivbevegelse, som kan få fartøyet til å bevege seg flere meter opp og ned hvert par sekunder.

Utilstrekkelig effektivt strekk kan tillate kompresjon eller knekking; for høyt strekk kan overbelaste komponenter. Selve strammesystemet er spesifisert mot det prosjektdefinerte strekkbåndet og driftsområdet for fartøy, miljø, forskyvning og drift.

Riserstrammere er vanligvis hydropneumatiske systemer som består av flere hydrauliske sylindre koblet til store nitrogenladede akkumulatorer. Sylindrene påfører en oppadrettet kraft på riseren gjennom et wire- og skivearrangement eller gjennom direktevirkende stempler.

Når relativ bevegelse endrer sylinderposisjonen, beveger hydraulikkvæsken seg mellom sylindrene og akkumulatorene. Gassvolumet og det hydrauliske arrangementet bestemmer trykkvariasjonen og den resulterende strammerkraften. Utskyvningsretningen avhenger av det mekaniske arrangementet; verifiser kraft og bevegelse over driftsområdet.

En riserstrammer kan bruke flere sylindre i parallell. Nødvendig redundans, tillatt feiltilstand og lastomfordeling er system- og sertifiseringsspesifikk; ingen enkeltfeilkapasitet er underforstått her. Den spesifiserte slaglengden tar også hensyn til prosjektets driftsområde for fartøyforskyvning.

Riserstramming byr på flere unike ingeniørmessige utfordringer:

• Høyt strekk, lang slaglengde — Nødvendig toppstrekk, slaglengde og gassvolum beregnes for riseren, fartøyet og driftsområdet; dypvannsdrift kan kreve høy kraft og lang slaglengde.
• Kontinuerlig drift — Riserstrammere kan operere kontinuerlig gjennom godkjente kampanjefaser, mens en løftekompensator er spesifisert for sin løftesekvens. Nødvendig driftssyklus, tilgjengelighet og vedlikeholdsfilosofi er prosjektspesifikk.
• Varierende krav — Når vanndybden endres mellom brønner, eller når riserledd legges til eller fjernes, endres nødvendig strekk og slaglengde. Systemet må kunne rekonfigureres.
• Resonans — De koblede egenfrekvensene for riser og strammer kontrolleres mot det relevante bølgeeksitasjonsområdet og driftsforholdene.

For et godkjent beredskapstilfelle, når et primærsystem trenger vedlikehold eller er utilgjengelig, en backup-riserstrammer kan støtte den definerte midlertidige strammeoppgaven mens primærsystemet gjenopprettes. SIRIUS, vår backup-riserstrammer som for tiden er under utvikling, er beregnet for hurtig utplassering i beredskapssituasjoner, etter prosjektspesifikk integrasjon og godkjenning.

For anvendelser som krever justering under drift, kan den automatiske gassfjærstyringen i ANTARES brukes til strammeoppgaven, og holder det konfigurerte strekkbåndet etter hvert som forhold og krav endres. Stempelstang-låsefunksjonen i ANTARES gir også en sikker holdefunksjon når stramming ikke er nødvendig.

Å velge riktig løsning for riserstramming avhenger av fartøyet, vanndybden, riserkonfigurasjonen og driftskravene. Norwegian Dynamics tilbyr ingeniørstøtte for spesifisering av strammere og kan gi råd om den mest hensiktsmessige løsningen — se vår veiledning for valg av kompensator for en oversikt.