Sammenligning av offshorekraner
De viktigste typene offshorekraner, hva de brukes til og hvor store de kan bli, hvordan betegnelsene i en kranspesifikasjon henger sammen, og hva hver type betyr for hivkompensering.
- På plattformer brukes mest pidestallkraner med fagverksbom og kapasitet på titalls tonn til å betjene forsyningsfartøy. På fartøy foretrekkes kompakte knekkbomkraner og teleskopkraner. Kranfartøy har svingbare tungløftskraner med kapasitet på omtrent 1,000 til 10,000 t, mens oppjekkbare installasjonsfartøy har kraner som omslutter et av bena, med kapasitet fra rundt 800 til over 3,000 t.
- En kranspesifikasjon beskriver tre ulike forhold: bommen (knekkbom, rett bom eller teleskopbom; fagverk eller kasseprofil), hvordan den vippes (hydraulikksylinder eller wire), og hva kranen er montert på (pidestall, krankar eller et ben på et oppjekkbart fartøy).
- Kraner som løfter til og fra forsyningsfartøy til sjøs, har lastdiagrammer for hver signifikante bølgehøyde, med dynamisk faktor innregnet. Tungløfts-, oppjekkbare og undervannskraner dimensjoneres ofte med én dimensjoneringsfaktor i stedet. Kontroller hva diagrammet omfatter før du legger til en faktor.
- En hivkompensator montert i løftelinjen henger under kroken og kan derfor brukes med alle krantyper. De fire kontrollpunktene for grensesnittet står nedenfor.
Offshorekraner får betegnelser ut fra flere forhold samtidig: bommens form, hvordan bommen vippes, hva kranen står på, og hvilken jobb den gjør. En «pidestallkran med knekkbom og bomvipping med hydraulikksylinder» og en «undervannskran» kan være samme maskin. Her sorteres hovedtypene etter bruksområde, før betegnelsene forklares.
Hovedtypene
- Pidestallkran med fagverksbomtitalls tonnPlattformkranen: lang rekkevidde, wirevippet bom, betjener forsyningsfartøy
- Knekkbomkranfra noen få til flere hundre tonnFoldes sammen ved parkering; vanlig fartøyskran, ofte med aktiv hivkompensering (AHC)
- Teleskopkranomtrent 1–30 tUttrekkbare bomseksjoner; kompakte løft av forsyninger og ved vedlikehold
- Svingbar tungløftskranomtrent 1,000–10,000 tKranfartøy: plattformoverbygg, understell og fundamenter
- Benomsluttende kranomtrent 800 til over 3,000 tSvinger rundt et ben på et oppjekkbart installasjonsfartøy
- A-rammefra titalls til noen hundre tonnSjøsetting og opptak over akterenden: ROV-er, grøftemaskiner, undervannskonstruksjoner
Sammenligning
| Type | Bruksområde | Typisk kapasitet | Typiske løft | Hivkompensering |
|---|---|---|---|---|
| Pidestallkran med fagverksbom | Faste plattformer, flytende produksjonsenheter og enkelte fartøy | Titalls tonn | Last til og fra forsyningsfartøy, utstyr og vedlikehold | På en fast plattform er det bare dekket under kranen som hiver: En støtdemper som POLARIS tar opp rykklasten når lasten løftes fri |
| Knekkbomkran | Forsynings-, konstruksjons- og servicefartøy; plattformer | Fra noen få til flere hundre tonn | Dekksarbeid; undervannskonstruksjon med AHC | Undervannskraner har ofte AHC i vinsjen; ellers kan en enhet monteres i løftelinjen under kroken |
| Teleskopkran | Fartøy og plattformer | Omtrent 1–30 t | Forsyninger, reservedeler, mindre utstyr og arbeid over skipssiden | Sjelden nødvendig; ved tyngre løft over skipssiden og ned i vannet kan en liten passiv enhet monteres i løftelinjen |
| Svingbar tungløftskran | Kranfartøy; de største er halvt nedsenkbare | Omtrent 1,000–10,000 t per kran (20,000 t med to i tandem) | Toppdekk, understell, fundamenter og tunge moduler | Store enheter for passiv eller adaptiv passiv hivkompensering i løftelinjen, for skvalpesonen og nedsetting |
| Benomsluttende kran | Oppjekkbare installasjonsfartøy | Rundt 800 til over 3,000 t | Vindturbin-komponenter og fundamenter | Etter oppjekking hiver ikke kranen: myk nedsetting og rykklasten ved løft fra en flytende forsyningslekter |
| A-ramme | Akter på fartøy, noen også langs sidene | Fra titalls til noen hundre tonn | ROV-er, grøftemaskiner, ploger og undervannskonstruksjoner | Sjøsetting og opptak gjennom skvalpesonen: AHC-vinsj eller passiv enhet i løftelinjen |
Kapasitetene er avrundede intervaller fra offentlig tilgjengelige spesifikasjoner for kraner og fartøy. Bare det sertifiserte lastdiagrammet for den aktuelle kranen avgjør hva den kan løfte.
Slik leser du betegnelsene i en kranspesifikasjon
En spesifikasjon beskriver tre ulike egenskaper. De kan kombineres fritt: En knekkbom vippes vanligvis med hydraulikksylinder, en lang fagverksbom vanligvis med wire, og begge kan stå på en pidestall.
| Egenskap | Alternativer | Hva den påvirker |
|---|---|---|
| Bomgeometri | Form: knekkbom (foldbar), rett bom eller teleskopbom. Konstruksjon: fagverk eller kasseprofil | Rekkevidde, plassbehov ved parkering og arbeidsområde. En knekkbom foldes sammen for kompakt parkering og kan plassere last nær dekket. |
| Bomvipping | Hydraulikksylinder eller wire (vippewire fra en portal) | Hvordan bomvinkelen holdes. Hydraulikksylindre passer kompakte bommer; wirevipping passer lange fagverksbommer. |
| Innfesting | Pidestall (også konstruksjoner med kongestolpe), krankar eller benomsluttende innfesting | Hvordan lastene føres inn i konstruksjonen, og kranens svingområde |
Bruksbetegnelser kommer i tillegg. «Plattformkran», «undervannskran» og «tungløftskran» beskriver oppgaven. En undervannskran er for eksempel vanligvis en knekkbomkran eller fagverksbomkran med aktiv hivkompensering og lang wire. DNV-ST-0378 bruker «plattformkran» i snevrere betydning, om løft i havn eller innenfor enheten; en kran som betjener forsyningsfartøy til sjøs, regnes der som en offshorekran.
Hva krantypen betyr for hivkompensering
Sett fra lastens side er krankonstruksjonen, wiren, løfteredskapene og en eventuell kompensator fjærer i en kjede over lasten. Med hengende masse m og samlet stivhet k, får løftet en egenperiode
Fjærene virker i serie, så den mykeste dominerer k:
En lang undervannswire gjør kjeden mykere og flytter T_n mot bølgeperiodene, der lasten kan komme i resonans. En passiv kompensator tilfører en langt mykere gassfjær. Med stort nok gassvolum flyttes egenperioden godt over bølgeperiodene, og lasten følger bare en liten del av krantuppens bevegelse. Hvis kompensatoren dimensjoneres for stiv, kan perioden i stedet havne i bølgeområdet. Derfor kontrolleres den nye perioden mot prosjektets sjøtilstander (se hvordan unngå resonans). Prinsippet er det samme for alle krantyper. Det som varierer, er hvor hivet kommer fra:
- Kran på et flytende fartøy (knekkbom, tungløftskran, A-ramme): Krantuppen beveger seg med fartøyet, og lasten senkes gjennom skvalpesonen og settes ned. Dette gjelder for RIGEL og CYGNUSeller ANTARES når lasten endrer seg under løftet.
- Kran på en fast plattform som løfter fra et forsyningsfartøy: Kranen står stille, mens dekket beveger seg. Lasttoppen oppstår når lasten løftes fri og stroppene strammes brått; en støtdemper som POLARIS tar opp denne lasten.
- Oppjekkbart fartøy etter oppjekking: Kranen hiver ikke. Kompensering brukes for å sette lasten mykt ned og, når komponentene kommer fra en flytende matingslekter, for å ta opp rykklasten når lasten løftes fri, som ved en plattformkran.
En enhet montert i løftelinjen henger under kroken og virker uavhengig av kranens styring. Fire forhold må likevel kontrolleres for hver kran:
- Frihøyde. Enheten øker avstanden mellom kroken og lasten med sin egen lengde. Kontroller løftehøyden ved aktuell radius.
- Kroktilkobling. En sjakkel på kroken, eller enhetens toppøye festet med bolt i blokken. Det sparer den øvre sjakkelen og lengden den bygger.
- Lastområde. Lasten i luft og vann, også gjennom skvalpesonen, må ligge innenfor enhetens slaglengde og kapasitet.
- Løftegrunnlag. I opphenget er enheten løfteutstyr: Sertifikatet og den tillatte arbeidslasten kontrolleres mot dimensjonerende laster for løftet. Se DNV-ST-N001.
Lastdiagrammer og dynamiske laster
En offshorekrans lastdiagram viser tillatt arbeidslast ved hver radius. For løft til og fra fartøy til sjøs angir DNV-ST-0378 [8.2.4.1] og EN 13852-1 lasten for hver signifikante bølgehøyde, med den dynamiske faktoren for sjøtilstanden innregnet. Les av feltet for største aktuelle radius og varslet sjøtilstand. Tungløfts-, oppjekkbare og undervannskraner dimensjoneres ofte med én dimensjoneringsfaktor i stedet, og løfteanalysen kontrollerer løftets DAF mot denne. Før du legger til en egen dynamisk forsterkningsfaktor, må du undersøke hva diagrammet allerede omfatter, slik at samme tillegg ikke regnes med to ganger. veiledningen om kranens lastdiagram viser hvordan diagrammet og den dynamiske faktoren leses, mens veiledningen om dynamisk forsterkningsfaktor tar for seg selve løftet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er de viktigste typene offshorekraner?
Pidestallkraner med fagverksbom på plattformer; knekkbomkraner og teleskopkraner på fartøy; svingbare tungløftskraner på kranfartøy, med kapasitet fra omtrent 1,000 til 10,000 t per kran; benomsluttende kraner på oppjekkbare installasjonsfartøy; og A-rammer for sjøsetting og opptak over akterenden.
Hva er forskjellen på en knekkbomkran og en fagverksbomkran?
En knekkbom foldes i et ledd, vippes vanligvis med hydraulikksylindre og tar liten plass ved parkering, noe som passer på fartøy. En fagverksbom er en lang, lett fagverkskonstruksjon som vanligvis vippes med wire, noe som passer for lang rekkevidde og tunge løft.
Hva er bomvipping med hydraulikksylinder?
Bommen heves og senkes med en hydraulikksylinder. Alternativet er wirevipping, der en vippewire fra en portal holder bomvinkelen. Hydraulikksylinder passer for kompakte bommer, mens wirevipping passer for lange fagverksbommer.
Hva er en benomsluttende kran?
Det er en kran på et oppjekkbart installasjonsfartøy, der svinglageret omslutter et av fartøyets ben og frigjør dekksplass. Kapasiteten er omtrent 800 til over 3,000 t, hovedsakelig for installasjon av vindturbiner og fundamenter.
Omfatter offshorekraners lastdiagrammer dynamiske laster?
Ja, for kraner som løfter til og fra fartøy til sjøs: Etter DNV-ST-0378 og EN 13852-1 viser diagrammet tillatt arbeidslast for hver signifikante bølgehøyde, med den dynamiske faktoren for sjøtilstanden innregnet. Tungløfts-, oppjekkbare og undervannskraner dimensjoneres ofte med én dimensjoneringsfaktor i stedet, og løftets dynamiske forsterkningsfaktor kontrolleres mot denne. Kontroller uansett hva diagrammet omfatter før du legger til en faktor. Se veiledningen om kranens lastdiagram for mer informasjon.
Kan en hivkompensator i løftelinjen brukes med alle kraner?
I prinsippet ja: Den henger under kroken og virker uavhengig av kranens styring. For hver kran må du kontrollere frihøyde, kroktilkobling, lastområdet i luft og vann samt sertifikat og tillatt arbeidslast opp mot dimensjonerende laster for løftet.
Grunnlag og kilder
- DNV-ST-0378 (juli 2019, endret oktober 2021): offshorekraner og lastdiagrammer per signifikant bølgehøyde [8.2.4]; EN 13852-1:2025 Offshorekraner for generell bruk (flytende kraner: EN 13852-2).
- Typiske kapasiteter: offentlig tilgjengelige spesifikasjoner for offshorekraner og kranfartøy, avrundet til intervaller.
- Egenperioden og stivhet for seriekoblede fjærer følger standardmodellen med én frihetsgrad.
Vil du finne en kompensator som passer kranen din?
Send krantype, lastdiagram og opplysninger om løftet. Vi kontrollerer om kompensatoren passer, og modellerer løftet i CONSTELLATION.
Send oss løfteoppgaven →
